MIN STØRSTE HELT

1.    Mamma
2.    Leger uten grenser
3.    Max Manus

Batman, Supermann, Fantomet, Petter Northug og Oprah Winfrey. Hva har alle disse menneskene til felles? Jo, de har alle en form for helte status i dagens moderniserte samfunn. De har alle en enorm påvirkningskraft og en makt over oss ukjente. For vi, de ukjente, lever i tro om at disse personene er nærmest perfekte, vi kunne gått lange strekninger for og i det hele tatt bli sammenlignet med disse «heltene». Slik er dagens samfunn formet, og jeg vil ikke si at jeg har unngått å bli blottet for dette synet på dagens kjendiser. Likevel, er ikke dette synet tilnærmet det jeg mener definerer en helt.

For min del er helter mennesker som har egenskaper jeg ønsker for meg selv, og da mener jeg altså mer viktige egenskaper enn det å kunne synge som Celine Dion eller stå på ski som Marit Bjørgen. Jeg snakker om medfølelse, godhet og utholdenhet gjennom vanskelige tider. Positivitet, karisma og humor. Min helt er et menneske som kjenner godt, som alltid har vært der for meg og for andre. En person som takler motgang med glans og aldri gir opp håpet. Kan vel understreke at det er litt klisje, men min mamma er faktisk en hverdagshelt. Mamma har bare en så stor kjærlighet for livet og for oss. Jeg håper inderlig at jeg kan bli et like godt forbilde for barna mine (hvis jeg noen gang får noen) som mamma er for meg og broren min. Hun er kanskje ikke verdensmester i spydkast eller  verdenskjent, men for meg er hun en superhelt. Nettopp fordi hun er den personen hun er.